Array
(
    [0] => assets/images/sponsorer/albatross/hako/nga3.jpg
    [1] => assets/images/sponsorer/albatross/hako/nga2-1.jpg
)
  • # / #

NGA 30 ÅR: 1988 - 2018

Sikkerhetsopplæring på golfbaner

Dette er en artikkel sakset fra Gressforum_2_2016 som omhandler sikkerhet på golfanlegget.

Artikkelen er skrevet av tidligere fagansvarlig i NGA Agnar Kvalbein

Styret i NGA er opptatt av at de som arbeider på golf- og fotballanlegg, ikke skal skades på jobben. Derfor må alle arbeidsgivere ha et godt fungerende HMS-system som sørger for gode rutiner. Mye kunnskap og erfaring kan overføres fra andre bransjer, men spesielt for golfanlegg er at mye arbeid gjøres samtidig med at det foregår potensielt livsfarlig idrettsaktivitet. Forståelse for golfspillet og kommunikasjon med spillere blir derfor en unik del av sikkerhetsopplæringen.  Denne artikkelen fokuserer på sikkerhetsopplæring knyttet til maskiner, utstyr og golfspill. Teksten kan ikke leses som retningslinjer, men som en hjelp til arbeidsgivere når de lager gode rutiner for sikkerhetsarbeidet på egen arbeidsplass.

Sikkerhetsopplæring knyttet til utstyr

Bestemmelsene er samlet i Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (FUA). Se www.lovdata.no for oppdaterte lover og forskrifter.  Her står også krav til selve utstyret med tanke på utforming og krav til regelmessig kontroll og eventuell periodisk sertifisering av for eksempel høytrykkspyler.

Det råder en viss forvirring om hva som kreves av sikkerhetsopplæring knyttet til håndtering av maskiner, redskap og utstyr. Delvis skyldes denne forvirringen at mange firma som tilbyr sikkerhetsopplæring markedsfører sine tjenester med uttrykk som «tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven» eller lignende. I tillegg har mange bransjer etablert samarbeid med kursarrangører for å sikre at opplæringen blir effektiv og god. Dette gjelder særlig virksomhet som er underlagt spesielle regler, som for eksempel forskrift om industrivern, der personell må være trenet til å håndtere større ulykker eller andre avvik.

For sportgressanlegg er kravene til sikkerhetsopplæring vanligvis ikke vanskeligere enn at opplæringen kan gjøres av personer med god kunnskap om og erfaring med å bruke arbeidsutstyret. Det betyr at habile greenkeepere og banemestere selv kan gi den nødvendige sikkerhetsopplæringen dersom ikke språkproblemer er et hinder. Nytt utstyr vil normalt leveres med håndbøker som gir veiledning i sikker bruk, og fagfolk med leseferdigheter kan sette seg inn i dette på egen hånd. Forskrift om utførelse av arbeid presiserer at bestemmelsene også omfatter virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, men som bruker arbeidsutstyr. Dugnadsbaserte anlegg må merke seg dette.

Sikkerhetsopplæring gjøres på flere nivå. Det grunnleggende er at alle som settes i arbeid skal ha den opplæringen som er nødvendig for å gjøre dette sikkert. Før arbeidet startes skal det forklares hvordan utstyret brukes, hvilke uregelmessigheter som kan oppstå, og de forhåndsregler som må gjøres for å unngå farlige situasjoner. Alt dette gjøres med bakgrunn i de erfaringer greenkeeper har med utstyret.

Selv utstyr som ikke regnes som risikofylt kan bli farlige når de brukes i et spesielt miljø. For eksempel vil de fleste mene at det ikke krever særlig forsiktighet å gå bak en vanlig rotorklipper. Men dersom denne brukes i bratte bakker eller bunkerkanter bør det stilles krav til mer omfattende sikkerhetsopplæring og kanskje til bruk av spesielt fottøy eller annet verneutstyr.

Det neste nivået omtales som dokumentert sikkerhetsopplæring. I alle bedrifter skal det gjøres en vurdering av hvilket utstyr som krever særlig forsiktighet, og før noen får bruke dette utstyret skal de ha teoretisk og praktisk opplæring i betjening og bruk, vedlikehold og kontroll. Denne opplæringen skal dokumenteres skriftlig. Det betyr at de punktene som skal gjennomgås og demonstres står nedskrevet, og at den som har fått opplæring får et bevis. Jeg anbefaler også at den som er opplært kvitterer for dette i IK-systemet.

Opplæringen kan gis av arbeidsgiver eller av en god bruker av utstyret. I dokumenter fra myndighetene kan vi finne eksempler på utstyr som krever dokumentert sikkerhetsopplæring. Dette skal hjelpe arbeidsgivere når de settes opp en liste over aktuelt utstyr på sin arbeidsplass. Fra det gode nettstedet «regelhjelp.no», som er et samarbeidsprosjekt mellom de etatene som fører tilsyn med HMS-reglene, står det som eksempler:

  • ·        arbeidsutstyr for hengende last
  • ·        personløftere
  • ·        bærbare kjedesager
  • ·        spikerpistoler
  • ·        boltpistoler
  • ·        hel- eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer
  • ·        presser, kantpresser og maskiner
  • ·        betongsager
  • ·        høytrykkspyleutstyr
  • ·        krokløftere
  • ·        sveiseutstyr

For noen av disse punktene vil FUA angi ganske presist hva sikkerhetsopplæringen skal omfatte. Det gjelder helt konkret høytrykkspyleutstyr, der § 20-1 sier at:

Arbeidsgiver skal instruere om sikker bruk av høytrykksspyleutstyr.

Instruksen skal minst omfatte at:

a)               strålerøret på stråleinnretningen, med eller uten væskestråle, aldri skal rettes mot egen eller andres kropp under bruk,

b)               det brukes anordning for mekanisk føring av stråleinnretningen når beregnet rekylkraft er over 250 N,

c)                stråleinnretningen støttes mot kroppen dersom rekylkraften på håndbetjent stråleinnretning overstiger 150 N,

d)               avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte,

e)               innstillingen av reguleringsventil for arbeidstrykk under bruk, bare skal foretas i samråd med den som betjener stråleinnretningen. Det samme gjelder regulering av temperatur ved oppvarmet væske,

f)                etter endt arbeid skal stråleinnretningen plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende personell.

 

Jeg gjenga hele denne paragrafen fordi den gir en standard for hvor detaljert opplæringen skal beskrives, og fordi høytrykkspylere er vanlige på mange golfanlegg. I tillegg har FUA § 20 en rekke punkter om ettersyn og bruk av høytrykkspyleutstyr som ikke er knyttet direkte til opplæring.

Legg merke til at motorsag (bærbar kjedesag) er listet opp som et eksempel. Mange vil tenke at dette redskapet er så farlig at man må gå på spesielle kurs (og det er ofte å anbefale), men dersom man har kompetente personer i staben kan man altså gi intern opplæring. Jeg vil likevel understreke at motorsag kan benyttes i situasjoner som krever spesiell kompetanse. Dokumentert opplæring i felling , kvisting og kapping av trær gir ikke grunnlag for å sende noen for å rydde opp trær som er blåst over ende i en storm. Det er arbeid som krever spesiell kompetanse. Den dokumenterte sikkerhetsopplæringen gjelder altså ikke bare for et bestemt utstyr, men også for en bestemt bruksområde.

Tilsvarende resonnement kan brukes om mye annet arbeidsutstyr på golfanlegg. Noen vurderer det slik at kjøring av fairwayklipper ikke er særlig risikofylt, men på en bane med fare for utforkjøring eller velt vil vurderingen bli en helt annen. HMS-systemet på anlegget skal inneholde en risikovurdering som stadig revideres på grunnlag av avviksmeldinger (skader, ulykker, nestenulykker mm.). Gjennom aktiv bruk av slike meldinger dannes det et stadig bedre bilde av hvilket arbeidsutstyr som skal underlegges kravet om dokumentert sikkerhetsopplæring på «vår bane» eller i «vårt verksted».

Med utgangspunkt i de eksemplene som er gitt over, er det naturlig å vurdere om følgende arbeider også bør føyes til listen som krever dokumentert sikkerhetsopplæring på golf- og fotballanlegg:

  • ·        vedlikehold av vanningsanlegg (stort trykk og automatikk)
  • ·        ryddesag med stålblad  (men ikke gresstrimmer med tråd)
  • ·        slipeutstyr for klippeaggregater
  • ·        håndredskap drevet av trykkluft
  • ·        maskiner og utstyr drevet av hydraulikkolje (stor helsefare ved lekkasje og feilsøking)
  • ·        redskap som er drevet av kraftoverføringsakslinger
  • ·        bruk av vinkelsliper

Denne lista var ikke ment å være utfyllende, men som aktuelle eksempler for dem som arbeider på golf- og fotballanlegg. I jordbruksbransjen har de for eksempel ført forhøster på lista. Noen golfanlegg har tilsvarende maskiner.

Spesielt om varme arbeider

Forskrift om utførelse av arbeid (FUA) har et eget kapittel om varme arbeider (§5) der det står at arbeidsgiver skal vurdere en lang rekke forhold før det igangsettes varme arbeider (sveising) sørge for opplæring av de ansatte. Bestemmelsene omtaler en rekke forhold knyttet til helse- og brannvern. Derfor vil antakelig de fleste arbeidsgivere i vår bransje velge å sende ansatte på kurs hos fagfolk for å kunne dokumentere at bestemmelsene i denne paragrafen er oppfylt. Forsikringsselskapene vil forlange slik kursdokumentasjon i forbindelse med erstatningsoppgjør.

Spesielt om arbeid i høyden

Det kan være aktuelt å leie stillas ved vedlikehold av bygninger. FUA har bestemmelser om arbeid i høyden (§17). Dersom det skal monteres, demonteres eller endres på et stillas (også rullestillas) der øverste stillasgulv er over to meter skal den ansvarlige arbeidstaker kunne dokumentere to dagers sikkerhetsopplæring. De som har slik opplæring er kvalifisert for å håndtere stillas opp til 5 meter gulvhøyde.  Høyere stillas krever mer omfattende opplæring, men det er lite aktuelt på golfanlegg.

 

Det tredje nivået i sikkerhetsopplæringen er sertifisert sikkerhetsopplæring. Det er i FAU (§10-3) listet opp en rekke kraner og løfteinnretninger som krever slik opplæring. I vår bransje er det bare gravemaskiner og truck som krever sertifisert opplæring (sertifikat). Gravemaskiner heter i FUA «masseforflytningsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20.4 hk)» og det omfatter også f.eks. hjullaster og dumper. Truck omtales som «løfte og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen» og det finnes flere underkategorier trucker som krever ulik sertifisering. Sertifisert opplæring kan bare gis av firma/personer som igjen er sertifisert. En oversikt over slike firma finnes på nettstedet sert555.no.

I tillegg til FUA sine krav må man som kjent sertifiseres etter veitrafikkloven for å kunne kjøre motorvogn på vei, og etter forskrift om plantevernmidler for å kunne kjøpe og bruke plantevernmidler.

 

Sikkerhetsopplæring for arbeid der det spilles golf

 Jeg kjenner ikke til annen idrett der vedlikeholdspersonalet beveger seg inne på spilleflaten mens spillet pågår, og fordi golfballer i spill er potensielt dødsfarlige må det gjøres risikovurderinger og gis dokumentert sikkerhetsopplæring for alle som arbeidet på golfanlegget. Det forutsettes at tilsvarende sikkerhetsopplæring er gitt til alle golfere og dermed folk som er dommere og funksjonærer under turneringer. Norges golfforbund sine retningslinjer for sikkerhet på golfbaner finnes på http://www.golfforbundet.no/klubb/anlegg/sikkerhet-pa-golfbanen

I utgangspunktet ligger alt ansvar for ball-ulykker hos golferne. De skal forsikre seg om at ballen ikke kan treffe noen, men dette prinsippet kan ikke brukes som argument for ikke å lære opp banemannskapet i sikker ferdsel på banen.

FUA har også bestemmelser som angår dette. Kapittel 22 omtaler sikkerhetsskilting, signalgiving og kommunikasjon. Arbeidsgiver skal sørge for opplæring i signalgiving og skilting på arbeidsplassen. Dersom beskjeder, som gjelder sikkerhet, formidles muntlig, skal arbeidsgiver bare benytte personale som forstår språket.

Alle som arbeider på banen må ha en grunnleggende forståelse av golfspillet slik at de vet hva de kan forvente av spillerne ute på banen. De må vite at det er vanlig å prøvesvinge og å mer enn en ball fra tee, at golfbager på fairway betyr at det kan komme baller fra «skogen», osv. På golfbanen er FORE et innarbeidet varselrop når baller er ute av kurs, og alle må vite hva de skal gjøre når dette ropet lyder. Det er et problem at dette muntlige signalet ikke når fram til banearbeidere når de har på hørselsvern, men jeg har ingen forslag til løsning på dette. Banearbeidere må ha som vane stadig å se mot spilleretningen og kunne vurdere hva som er sikker avstand til spillere. Det er banearbeideren som skal gi signal til spilleren om når de kan slå. Dette gjøres med å vende seg mot spillerne og strekke en arm i været.

 Men opplæringen må være mer konkret og knyttet til forholdene på den aktuelle banen. Hva er sikrest kjøremønster? Under hvilke forhold er det påbudt å bruke verneutstyr? Når skal det settes opp skilting eller benyttes sikkerhetsvakt ved arbeid på «blinde» områder på banen. Når tar vi flagget ned på greenen? Hvordan parkeres arbeidsbilen for å markere at arbeid pågår? Hvordan rapporteres farlig spill? De fleste baner har noen spesielle sikkerhetsutfordringer, og slike områder må banearbeidere kjenne både for å kunne ivareta egen og andres sikkerhet. 

 

Skjema for dokumentert sikkerhetsopplæring

 

Borhild Banearbeider, født 1.1.2001 har fått sikkerhetsopplæring i bruk av følgende utstyr i henhold til opplæringsinstruksen (se eksempel) i IK-systemet ved Golfbanen golfklubb

Følgende arbeidsutstyr kan bare brukes etter dokumentert sikkerhetsopplæring

Verktøy/maskin/kjøretøy/ anlegg/ annet utstyr

Instruks

Dato

Instruktør

Medarbeider

Motorkjedesag

A1

 

 

 

Stor vinkelsliper , smergelskive og metallkappsag

A2

 

 

 

 

 

 

 

 

Traktor med frontlasteapparat

B1

 

 

 

Osv…

B2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eksempel:

B2 Instruks for opplæring i bruk av vinkelsliper, smergelskive og metallkappsag

ved Golfbanen Golfklubb

 

Følgende momenter skal gjennomgås ved maskinene:

  • ·        Hva disse maskinene er egnet til
  • ·        Ulike kvaliteter skiver (kappeskiver, pusseskiver) og smergel, og hva de kan brukes til
  • ·        Hvilket personlig verneutstyr som skal benyttes og hvor dette skal plasseres etter bruk
  • ·        Hvilke verneinnretninger som skal være på maskinen ved bruk, og hvordan disse betjenes. Dette inkluderer brannslokningsutstyr.
  • ·        Riktig bruk av maskinene skal demonstreres
  • ·        Gjennomgang av risiko som er forbundet med dette utstyret (sprekker, svakheter i roterende blad, gnister, brann og øyeskader, mangelfulle anlegg og innfesting, kast)
  • ·        Sikring i av andre personer og særlig sikring mot at barn starter uaktsomt (støpsel ut!)

Kandidaten skal ha utført en demonstrasjonsoppgave med alle tre maskinene, under tilsyn av instruktør.  

 

Revidert 4.4.16

 

Medlemssider

Brukernavn:

Passord:

Siste Gressforum

Gressforum 2018 #2

Gressforum 2018 #2